Kverke på Sørlandet

Epona Ryttersenter. Foto: Privat

Det er oppdaget kverke ved ryttersenteret inntil Sørlandets travpark. Travparken ber derfor alle innen travsporten holde seg borte.

trav365.no
Trav365.no

Publisert:

Sist oppdatert: 10.08.2018 kl 16:18

Sykdomstegnene ble etter det trav365.no erfarer oppdaget tirsdag denne uken. Senteret ble straks stengt ned. Sykdommen ble bekreftet fredag.

På sin hjemmeside skrev Epona Ryttersenter tirsdag:

- Epona er stengt for trafikk av hester ut og inn. En oppstallet hest har feber og hoven Lymfeknute, og har straks blitt isolert. Kjørestevnet 12. august blir dessverre avlyst. Baltic Cup 30.8-2.9 blir avlyst hos oss. Stevnet blir flyttet til Drammen og Omegn Rideklubb. Mer informasjon om dette kommer på forbundets nettsider. Det vil bli sendt ut egen informasjon på mail til alle i rideskolen før oppstart.

Advarer
Sørlandets travpark gikk fredag ettermiddag ut med melding til sitt nærmiljø om ikke å oppsøke rideskolen.

- Våre aktive oppfordres til ikke å bevege seg på ryttersenterets område inntil videre. De som allerede har vært på ryttersenteret bes ta hensyn, og skifte klær og vaske seg godt. Kverke smitter ved kontakt, skriver de på sine hjemmesider.

Om kverke:
Her er hva Veterinærinstituttet skriver om kverke.

Kverke er en akutt og smittsom bakterieinfeksjon i luftveiene hos dyr av hesteslekten. Sykdommen smitter ved direkte kontakt mellom hester og kan overføres via utstyr og mennesker.

Kverke er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om kverke skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier
Kverke (også kalt kversill eller kvarsott, på engelsk strangles) forårsakes av bakterien Streptococcus equi subsp. equi.

Vanligste smittevei er dråpesmitte, der smittebæreren skiller ut smittestoffet gjennom utåndingslufta, og det friske dyret innånder smittestoffet, som slår seg ned i neseslimhinnen eller svelget.

Smitte kan også skje indirekte ved at bakterien blir avsatt i krybber, drikkekar, bøtter, fôr, beite, vann, på utstyr eller annet som det friske dyret får i munnen. Insekter og mennesker kan også overføre bakteriene fra hest til hest.

Kverkesyke hester sprer smitten i minst seks uker etter infeksjon. I sjeldne tilfelle vil dyr som har gjennomgått sykdommen og tilsynelatende er friske, kunne spre smitten i månedsvis. Bakterien kan dessuten overleve 6-8 uker i stallmiljøet.

Alle hester kan rammes, men i områder hvor sykdommen er vanlig, vil eldre hester ha opparbeidet en viss motstandskraft etter gjennomgått infeksjon. Denne motstandskraften er likevel ikke større enn at dyret etter et halvt års tid kan smittes og få kverke på nytt hvis smittepresset ikke fjernes fra omgivelsene.

Sykdomstegn og diagnostikk
I et typisk forløp går det fire til åtte døgn fra smitte til de første symptomene brått melder seg med snørring, feber og opphørt etelyst. Snørret er først slimet, men endres raskt til et mer tyktflytende og uklart puss. Hoste er vanlig.

Feberen svinner etter to til tre døgn, men vender tilbake i takt med økende hevelse og voksende verkebyller i lymfeknutene. Særlig angripes kjevegreinslymfeknutene (Lnn. mandibulares) som ligger mellom bakre del av underkjevene. Ikke sjelden er også ørelymfeknuten (Lnn. parotis) nedenfor ørets feste og svelglymfeknutene bak svelget (Lnn. retropharyngeales) inndratt.

Svelging av fôr og vann blir vanskelig på grunn av smerte og hevelse. Hevelsene kan også forsnevre luftveiene slik at åndedrettet anstrenges. Dette er opphavet til sykdommens navn.

Fra ti til tolv døgn ute i forløpet sprekker verkebyllene og tømmer seg gjennom huden. Hevelsen og smerten avtar, og dyret begynner snart å ete. Hele forløpet tar vanligvis to til tre uker.

Det forekommer også infeksjoner med et mildt forløp, for eksempel bare snørring.

I mer omfattende tilfeller kan flere av hodets lymfeknuter være angrepet, byller kan utvikles i huden over hele dyret, men særlig nedover halsen og beina. Samtidig ser en svære hevelser på grunn av hemmet lymfedrenasje.

Infeksjonen kan bli langvarig hvis smittestoffet slår seg ned i luftsekkene. Luftsekkene er utposinger av svelgslimhinna som finnes hos dyr av hesteslekten. Ved infeksjon her fanges pusset opp uten muligheter for avløp. Betennelsen blir liggende å ulme og tilstanden varer ved. Den tilsynelatende friske hesten sprer smitte i lange tider, måneder og år.

Hos noen hester sprer infeksjonen seg til andre organer, og verkebyller vil da kunne dannes hvor som helst i organismen. Symptomene i disse tilfellene varierer mye da de avhenger av spredningsgraden og hvilke organer som er inndratt. Slike tilfeller kan ende i død.

Brannfeber er en annen alvorlig komplikasjon. Det er en følgesykdom som opptrer de første ukene etter overstått infeksjon, og den skyldes en allergisk reaksjon mot streptokokker hos enkelte hester. Andre seinskader er hjertemuskelbetennelse, muskelbetennelse, blodmangel og strupepiping på grunn av nerveskader i strupehodet.

Hester med senskader vil ha nedsatt bruksverdi.

Diagnostikk
Kverkediagnosen stilles på grunnlag av sykdomsbildet og bekreftes med påvisning av bakterien ved å dyrke prøver av puss fra nese eller verkebyller. Uten tilgjengelig puss tas prøvene helst fra veggen av nesesvelget (nasopharynx) gjennom nesegangen (meatus ventralis).

Forekomst
Kverke finnes over hele verden, men har blitt mindre vanlig på grunn av bedre medisinsk behandling og bekjempelsestiltak. I Norge påvises kverke med flere tilfeller årlig, hyppigst i vinterhalvåret og i kaldt og fuktig vær.

Tiltak
Kverke er en B-sykdom og Mattilsynet står for bekjempelsen. Når syke dyr har fått behandling, vil bekjempelsestiltakene bestå i isolering av syke og smitteførende dyr, påvisning av smittekilder, reingjøring, desinfeksjon og karantene.

Kverkebakterien er følsom for penicillin og de fleste hester svarer godt på behandling. Utsiktene til full helbredelse er vanligvis gode.

Krav om helseattester og generell aktsomhet i forbindelse med flytting av hester, fellesbeiter mv. er et viktig forebyggende tiltak.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Serverte bombe - favoritten reddet spillerne

Serverte bombe - favoritten reddet spillerne

Med 111-oddseren June Touch tok Asbjørn Wright sin første seier siden vinteren 2014 på Klosterskogen mandag. Seieren måtte han dele med favoritten Orlando G.M.

Imponerte med den sjette strake

Imponerte med den sjette strake

Katie Mae måtte innom galoppen i første sving, men var likevel sikker vinner i første løp på Klosterskogen mandag. Det var hoppas sjette strake.

Fant avvik ved 353 hestehold

Fant avvik ved 353 hestehold

Flere hester er avlivet, som følge av at Mattilsynet avdekket 353 hestehold, som brøt dyrevelferdsloven frem til 31. august i år. To av sakene har endt med politianmeldelse.

Teten er gull verdt

Teten er gull verdt

Lørdagens lunch viste nok en gang hvor viktig teten er i Drammen.

Hamre satser i Sverige

Hamre satser i Sverige

Frode Hamre sender Tina Storetvedt til Sverige og åpner filial hos Lutfi Kolgjini.

Sportslige perler på Leangen

Sportslige perler på Leangen

Flere av årgangstoppene tar turen til Leangen for å kjempe om lauvbær og heder i to av banens flotteste unghestløp til helgen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...