Dørum svarer:

- Jeg gleder meg til jobben hver dag

Her er Harald Dørums svar til travnorge.

Han var direktør på Øverevoll og ble hentet til Rikstoto, der han nå er endt opp som direktør. Her svarer Harald Dørum på grasrotas spørsmål.

trav365.no
Trav365.no

Publisert:

Sist oppdatert: 06.09.2018 kl 11:58

Selv etter mye verbal juling og tidvis steile fronter, gleder 62-åringen seg fortsatt til å gå på jobb. Og det akter han å fortsette med.

- Det beste med jobben i Norsk Rikstoto er at to dager er aldri like. Sammen med mange dyktige, dedikerte og gode kollegaer har vi gjennomført og gjennomfører mange nødvendige endringer. Jeg registrerer at flere saker kanskje ikke synes så godt uten ifra, men jeg har hatt fokus på å få jobben gjort, sier Dørum til trav365.no.

Belastende
- Du får mye kjeft, men tar sjeldent tilbake. Hvorfor? Går angrepene inn på deg? Har du noen gang vurdert å gi deg?

- Jeg vet ikke om jeg vil kalle det kjeft, jeg oppfatter det i hvert fall ikke slik. Aktørene knyttet til hestesporten er engasjerte og noen ganger tar vel engasjementet litt overhånd og man tar «mannen» og ikke «ballen». Det må man tåle i denne jobben. Jeg tror imidlertid at mange i organisasjonen Norsk Rikstoto synes dette er både urettferdig og svært belastende noen ganger.
Jeg tror at riktig informasjon i lengden trumfer det meste. I Norsk Rikstoto gjør vi vårt for å informere våre oppdragsgivere gjennom ukentlige, månedlige, kvartalsvis og årlige rapporter. Spørsmålene som stilles finnes ofte i denne informasjonen. Vi har dessverre blitt dratt inn i for mange «omkamper» gjennom årene, basert på synsing. Det skaper lite effektive prosesser for å komme videre. Opp i alt dette stortrives jeg i jobben. Markedet er i stadig endring og vi med det. Det gjør jobben levende. Så er det selvsagt alltid en avveining om vi skal bruke mer tid enn det vi faktisk gjør på å fortelle om de endringene vi foretar løpene eller faktisk ha fullt fokus på gjennomføring av endringene. Jeg har bevisst valgt det siste og mener vi har skapt resultater gjennom dette valget. De økonomiske resultater de siste 5 årene er et bevis på dette. Så lenge jeg gleder meg til å gå på jobben hver dag er det vel ingen grunn til å gi seg, spør han.

- Hvordan ser du på utfordringen for sporten fremover?

- I likhet med Norsk Rikstoto står sporten ovenfor noen viktige veiskiller i tiden fremover. Det gjelder ikke minst det å få folk tilbake dit rekruteringen til sporten faktisk starter, på banene. Sammenlignet med mange andre arenasporter har dessverre ikke sporten fasiliteter som appellerer til engasjement i nye og yngre kundegrupper. Sporten sitter på store verdier som ved riktig forvalting kan sikre en nødvendig oppgradering på enkelt baner. Dette kan være lokomotiver for en nye æra og positiviteten vil spre seg som ringer i vannet. Norsk Rikstoto ønsker å være en aktiv «klakør» og bidragsyter til at så skjer, sier Dørum.

Så til de spørsmålene fra leserne:

Hanne Pettersen spør:
- Så at mulighetene om å spørre om det vi lurte på, å da lurer jeg på hvorfor i all verden i ponniløpene sendes på RD? Tenker dere ikke på at det er fremtidens kusker som kjører? Dette er fryktelig synd.

- Rikstoto har ingen ambisjoner om å vise ponniløp på Rikstoto Direkte. Det Norske Travselskap har en utmerket gratistjeneste for dem som vil ha med seg ponniløpene. Linken til denne tjenesten er: https://dnt-tv.solidtango.com/»

Ronny Mørland spør:
- Først og fremst, supert tiltak. Jeg vil spørre Dørum om han selv kan nevne og rangere tre ting han er mest fornøyd med å ha levert som leder de siste 10 årene.

1. Utvikle en god organisasjonskultur i Norsk Rikstoto hvor beslutninger fattes med bakgrunn i analyse og innsikt og samtidig er nysgjerrig og fleksibel.

2. Markedstilpasning av vårt spilltilbud. Ha et relevant tilbud i markedet når kundene er i spill modus.

3. På rekordtid utviklet og implementert de nye konsesjonskravene.

Dag Nilsen spør:
- Kan du gi oss en grundig forklaring på hvorfor Thalheimer-rapporten og økt tilbakebetalingsprosent på 80 prosent, ikke har livets rett hos Norsk Rikstoto ?

- Oppdraget i Thalheimer rapporten var å vurdere en optimalisering av spill omsetningen. Det oppdraget Norsk Rikstoto har fra våre myndigheter er imidlertid primært å sørge for at pengespillene kanaliseres inn i kontrollerbare og forsvarlige former. Videre er vi pålagt gjennom effektiv drift å legge til rette for at mest mulig av inntektene fra spillet kan gå til å fremme norsk hestesport, hestehold og hesteavl.

Det er derfor en balanse mellom spilltilbudet og et pålagt ansvarlighets regime vi må forholde oss til. M.a.o. hvordan kan vi optimalisere omsetningen innenfor de ansvarlige pålaget rammer og overføringen til formålet samtidig.

Thalheimer rapporten forutsatte videre at Staten skulle skrote totalisatoravgiften. Det har ikke skjedd. En økning av tilbakebetalingen til spillerne 80% vil derfor kreve at omsetningen nesten dobles for at sporten skal kunne sitte igjen med det samme. Med debatten vi har om pengespill om dagen vil det nok være en viss fare for at noen setter ned foten og trekker ansvarlighetskortet før vi kommer så langt.

Ole B Fosshaug spør:
- Anser NR at tilbakebetalingsprosentene i NR sine spill er optimale? Om ikke, hvorfor er de ikke justert til antatt riktig nivå og når vil NR evt gjøre det?

- Jeg tror det er viktig at de legger mitt svar til Dag Nilsen til grunn for denne vurderingen. Når dette er skrevet er jeg helt enig i at vi nok i nær fremtid står ovenfor en revisjon av betingelsene i våre ulike spillformer, ikke minst for å sikre en harmonisering av de internasjonale spill betingelsene for totalisatorselskaper.

Øystein Nilsen spør:
- Med bakgrunn i en kostnads og inntektsanalyse. Hvordan ser fremtiden ut for Norsk travsport?

- Jeg ser mange muligheter for sporten. Konsumet av unike opplevelser i det norske samfunn vil bare øke de nærmeste årene. Både sporten og spillet er en del av den opplevelsen. Hver for oss må vi derfor sørge for at vi tilpasser vårt tilbud også til våre fremtidige kunder. Overføringen til formålet er selvsagt viktig, men jeg tror ikke at det er den enste suksessfaktoren for å lykkes. Den foreløpige utviklingen i pokalåret i Sverige tror jeg er et eksempel på det.

Linda-Kristin Wallumrød spør:
- Kan vi heste eiere få lov til å begynne å tippe igjen? Synd når vi kanskje endelig har en hest til start i for eksempel V75 også får vi ikke lov å tippe på det. Det er jo en gylden mulighet for oss å få med andre til å spille en V75 sammen med oss.

- Som hesteeier er det ikke noe forbud mot å spille. For trener eller kusker er det imidlertid slike bestemmelser.
I henhold til reglement (§ 2-6 Forbud mot å inngå veddemål) er det forbudt for ansvarlig trener av hest å inngå veddemål om løpsresultatene i løp der treneren deltar med hest(er).
Forbudet gjelder altså det angjeldende løp, i motsetning til kusk/rytter der forbudet gjelder hele løpsdagen, men dersom løpet inngår i et kombinasjonsspill vil man heller ikke kunne levere spill til dette.
Dette tror jeg er en klok bestemmelse og som beskytter oss mot mange spekulasjoner og ditto dårlig omdømme.

Ole Johan Ingebrigtsen spør:
- Det har gjennom tidende, og spesielt etter Rikstoto ble stiftet, blitt gjort en del endringer. Bytte av løpsdager, dvs ikke faste dager på banene, nye spilleformer, seinere starttidspunkt for stevner. Hvor nøye er dette gjennomgått før endringene blir gjort? Blir det gjort en vurdering av hvilke konsekvenser, både negative og positive, både på lang og kort sikt, som dette kan resultere i? En slags risikovurdering?

- Det er flere endringer som har skjedd og vi trenger ikke gå tilbake til 1982 da Norsk Rikstoto ble stiftet. Bare de siste 5 årene har vi opplevd endringer som har påvirket vår produksjonsplan (terminlisten).

Pengespill har blitt en ferskvare som konsumeres nesten hele døgnet. Har ikke Norsk Rikstoto et tilbud, søker kunden opp alternativer på Internett. I de siste årene har tilgang på løpshester blitt redusert og antall løpsdager på norsk travbaner er redusert fra 596 dager i 2011 til 471 i 2018.

For å sikre et godt «live» produkt til våre kunder tar vi derfor spill til arrangement i utlandet. En vurdering og ikke minst avveining og «risikovurdering» gjøres sammen med sporten i terminliste arbeidet»

Kjetil Madsen spør:
- Vil Rikstoto vurdere å innføre maks total innleveringspris på Eksperten-systemen og vil Dørum bidra til at tilbakebetalingsprosenten for de ulike Ekspertene blir offentliggjort. Og hvilke krav stiller Lotteritilsynet for at Rikstoto kan benytte begrepet "Eksperten". I utgangspunktet bør en vel forvente at en ekspert har betydelig høyere tilbakebetalingsprosent enn gjennomsnittspilleren.

Også Vidar Svendsen spør om Eksperten:
Hvor lenge skal noen få utvalgte få lov til å drive en butikk i butikken? Sikter her til Eksperten. Og hvorfor forleder NR sine kunder til og tro at når de kjøper en andel i Eksperten, at dette virkelig øker sjansene for gevinst? Til slutt, hva er tilbake betalingsprosenten på Ekspertbongene?

- Felles svar til Kjetil Madsen og Vidar Svendsen:

Eksperten ble etablert i sin tid når lotteritilsynet stengte muligheten til å spille på lag gjennom det som den gang het Bjerke.no/andeler. Våre kunder etterlyste umiddelbart denne måten å spille sammen på. Dette dannet da grunnlaget for både Eksperten og På Lag og målsettingen med dette var å tilføre markedet noe nytt for å nå Norsk Rikstoto sine mål for distribusjon og aktive kunder. Lotteritilsynet var løpende orientert i forbindelse med etableringen av Eksperten-konseptet. I tillegg var det et sekundærmål å tilby kunder som ønsker å spille på lag et produkt utover Lyntoto, samt muligheten for å spille med en profesjonell aktør på en lovlig måte. Siden lanseringen av Eksperten har dette vært en suksess både når det gjelder antall aktive kunder og omsetning.

Norske spillere konkurrerer ikke primært mot Eksperten-spillerne. Norske spillere deltar i internasjonale potter, og det er der den virkelige konkurransen er. Sverige har sin egen utgave av Eksperten, «Spela tilsammans», og denne muligheten til å spille på hest på har blitt minst like populær i Sverige som Eksperten har blitt i Norge. Sverige har de samme maksimums grensene på tilsammans som Eksperten har i Norge. Flere titusener av spillere kommer til å kjøpe Eksperten-spill i Norge i inneværende år. Når det gjelder tilbakebetalingsprosenten på Eksperten, så vil denne variere fra uke til uke og fra spill til spill.

Å spille på hest sammen i andelslag har alltid vært populært i hestesporten. Andelsbank, Eksperten og På Lag er ulike produkter som muliggjør det å spille sammen. Dette vil Rikstoto fortsatt legge til rette for, siden det å spille på hest for mange er en sosial hobby som man vil dele med andre. Og rent matematisk øker man selvfølgelig sjansen til gevinst når man spleiser med andre og kan få en andel i et større spill.

For å bli Ekspert for NR må man inngå en samarbeidsavtale som inneholder en del retningslinjer ekspertene må følge. Siden oppstart har Rikstoto hatt 26 forskjellige Eksperter. Status pr. 01.09.18 er 15 aktive eksperter. Det å spille sammen øker alltid vinnersjansene, og således er Eksperten en av flere veier for å spille på denne måten. Andelsbank, På Lag og Eksperten er valgfrie måter for en kunde å kunne delta i ett større spill sammen med andre. Ekspertene blir kontrollert og revidert av både Lotter- og Stiftelsestilsynet og Norsk Rikstoto.

Norsk Rikstoto - herunder Ekspertene - er underlagt «Retningslinjer for markedsføring i regi av Norsk Tipping AS og Norsk Rikstoto», fastsatt av Kulturdepartementet og Landbruksdepartementet 19. november 2014. All markedsføring av spill skal skje i henhold til disse retningslinjene. Disse gjelder i alle kanaler, også sosiale medier.

Liss-Karin Sandvik spør:
- Hvilke planer har Rikstoto for å utnytte det potensialet som ligger i Nord-Norge ift spillere som ennå ikke har etablert denne nødvendige spillkulturen?

- Jeg ønsker meg mer enn noe annet, at «hele landet skal med». Satsningen i Nord Norge startet for alvor i 1995 med åpningen av Harstad Travpark. Landsdelen har fått sin egne totalisatorbaner, egen driftsavtale med DNT og en naturlig plass på terminlisten. I likhet med andre aktiviteter evalueres Totonor. En slik evaluering tilsa dessverre at de tiltak som er iverksatt og som er fulgt opp med økonomiske insitamenter, dessverre ikke har oppnådd de forventede resultater vi i fellesskap etablerte.

Aktiviteten har ikke økt verken blant de aktive eller blant Norsk Rikstotos kunder i landsdelen.
Med de utfordringer Norsk Rikstoto opplever i markedet generelt betyr det at vi også må gjøre vår del av jobben - og evaluere om Totonor er gitt riktig «medisin».

Når vi som spillselskap registrere at travaktiviteten i Nord Norge i vinter og vår var mer preget av en travpolitisk drakamp enn å bygge sporten var det grunn til å rope et varsko.
Fremtiden for travsporten i Nord- Norge ligger i landsdelens egne hender og det synes mer og mer opplagt at sporten og spillet må bygges på et nytt solid fundament. I dette inngår organisatorisk ro, at organisatoriske spilleregler følges og at alle bidrar til sportens og spillets positive omdømme i landsdelen gjennom å snakke aktiviteten «opp» - ikke det motsatte.
På bakgrunn av dette ba Norsk Rikstoto DNT å vurdere om det er grunnlag for å gjennomføre den planlagte V75 omgang på Harstad Travpark 4. august i år.

Elisabeth Bremeyer Carlsen spør:
- Hvorfor ikke Gambit rapporten offentlig?

- Gambit rapporten er i seg selv ingen hjemlighet. Sammen med en vurdering av våre spillprodukter ble den da også presentert på tre ulike informasjonsmøter rundt omkring i landet. Det tror jeg også er et riktig format hva gjelder presentasjon. Administrasjonen i Norsk Rikstoto har sammen med våre kollegaer i sporten startet et arbeid som er forankret i tre stolper.
a) «Back on track» - et prosjekt for å styrke opplevelsen av sporten på banen
b) Veien til V75 - bygge et konsept som gjør V75 dagene til ukens absolutte høydepunkt
c) Sosiale medier - bedre kommunikasjonen med en ny og yngre generasjon (morgendagens spillere)
Jeg er sikker på at hele sporten etter hvert vil se hvilken retning dette utvikler seg. Det må imidlertid gjøres prioriteringer om vi skal lykkes. Det betyr mer til noen og kanskje litt mindre til andre.

Trond Espeland spør:
- For en tid tilbake var det dagkjøring på torsdager på Østlandet. På kvelden samme dag var det kjøring i Bergen. På enkelte torsdager lå dagsomsetningen på ca. 9 millioner. Hvorfor kuttet man ut dagkjøring på torsdager når de omsatte såpass bra?

- Det er fremdeles lunsjkjøringer på torsdager. Drammen og Klosterskogen har mange av disse arrangementene. Tilgang på hestemateriell gjør det imidlertid vanskelig enkelte tider av året uten at dette kannibaliserer på løpene på våre kveldsbaner.

Erlend Gutteberg spør:
- På en som er interessert i hest og travsport virker spill på hest komplett uforståelig. Det kan virke som spillet er laget for spillnerder. Hvorfor gjøres det ikke mer for å gjøre spillet og sporten lettere tilgjengelig? Da tenker jeg ikke på bjørnetjenester som Lyntoto og Eksperten, men faktisk ha færre typer spill og gjøre spillet enklere. Vil ikke det kunne føre til en større aktiv spillermasse og større potter?

- Som jeg skriver til Ole Johan Ingebrigtsen har pengespill blitt et underholdningsprodukt som nå konsumeres nesten døgnet rundt. Samtidig gjør den synkende hestepopulasjonen sitt til at vi må importere flere spillobjekter som skal selges til våre kunder. En del av disse produktene (5+, V64) finnes ikke på den norske spill menyen, men blir det for at våre kunder skal kunne delta på like vilkår med kundene i vertslandet for sporten. I vår evaluering av våre produkter kan jeg minne om at V5 ble introdusert i Norge i 1963 med 1 kr. Rekkepris. Produktet har de samme produktegenskaper i dag og kundene ønsker ikke endring.

Vår erfaring er også at norske spillere nesten er umettelige på poolspill. Selv når det finnes attraktive tilbud om å spille inn i store internasjonale potter på løp avholdt i Norge, foretrekker den norske spilleren poolspillene i lokale norske potter.

Arne Rødby spør:
- Sporten blør. Allikevel ønsket NR at det kjøres lunsjtrav i Norge med lav kvalitet(fyllingsgrad). Kan ikke NR tilby lunsjspill til Sverige, slik at vi kan konsentrere materiellet på kveldskjøring hjemme, og få bedre kvalitet og derved mer interessant spill?

- I konsesjonen er det sporten og ikke Norsk Rikstoto som fastsetter terminlisten. Norsk Rikstoto bestemmer hvilke løp vi ønsker skal arrangeres med totalisator. Så er det slik at i et marked hvor populasjonen går ned (det gjelder i Sverige også) samtidig som etterspørsel etter et «live» spillprodukt stadig øker må vi hjelpe hverandre. I terminliste planleggingen er det derfor noen dager vi ber sporten ta ansvar for lunsjarrangement.

Allan Tingstveit spør:
- Rikstotos reklamer er kun spillbassert. Hvorfor vil ikke Rikstoto være med å bygge profiler? Hadde det ikke vært en fordel å reklamere med de stjernene vi har? I Sverige er elitehester superstars.

- Å spille på hest blir av mange forbundet som et rent kunnskapsspill og som vanskelig å forstå for en nybegynner. Rikstoto har siden innføringen av Jokerpotten hatt stor suksess med å benytte Lyntoto og markedsføringen av muligheten til å vinne en stor sum penger uten å ha innsidekunnskap om hest som en effektiv rekrutteringsvei. De aller fleste av dem som tester hestespill for første gang og igjennom Lyntoto er ikke interessert i hva hestene heter eller hvor løpene går, men vil være med i trekningen om den store potten. Etter hvert har heldigvis mange blitt faste og gode kunder av Rikstoto og har fått en økt interesse for sporten.

Rikstoto er i høyeste grad med på laget hva gjelder å skape interesse for sportens profiler og prestasjoner. Gjennom hele året jobbes det mot avis, radio, nett og tv for å skape omdømme og interesse for trav- og galoppsporten og dens utøvere - og spesielt opp mot store arrangementer som kobler folkefest, interessante spillpotter og stor sport på en prima måte. I et knallhardt spillmarked hvor konkurrentene er mange må man benytte mange instrumenter for å lykkes, og Rikstoto forsøker å både skape interesse både for sporten og spillet. Hva gjelder markedsføring i Sverige, så er det riktig at man for en god del år siden benyttet de firebente stjernene i betalt V75-markedsføring, men man gikk over til å markedsføre høye premiepotter og Harry Boy - fordi kampanjene ga svært mye bedre økonomisk uttelling og aktiviserte flere kunder.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil bygge et mini Åby

Vil bygge et mini Åby

Får Bjørn Bagstevold det som han ønsker, kan Forus travbane se frem til nytt tribuneanlegg og nye staller. Drømmen er et mini-Åby.

Ungheststjernen skinner igjen

Ungheststjernen skinner igjen

Vakre Kuven Storm tok trav-Norge med storm sammen med sin eier John Borgen (73) i fjor og forfjor. Men så var det brått slutt.

Tidenes dyreste er klar

Tidenes dyreste er klar

Te Amo Corazon kostet 950.000 kroner på klasseløpsauksjonen i fjor. Nå kommer den i mønstringsløp.

Kapasitetshest tilbake i Norge

Kapasitetshest tilbake i Norge

Den står med 42 prosent i trippelprosent og hatt sin beste sesong så langt i karrieren i år. Nå er Royaldoodle tilbake i Norge.

Ingen sjanse for avgiftskutt

Ingen sjanse for avgiftskutt

Kristelig Folkeparti var nøkkelen for kutt i totalisatoravgiften. Onsdag kveld slår de spikeren i kista for hestesportens kutt-drøm.

- Bedre enn Elitkampen

- Bedre enn Elitkampen

På en dag hvor kun fem varmblods elitehester dukker opp til start på Solvalla, holder kveldens kaldblodsløp nesten bedre klasse enn under Elitloppshelgen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...