- Vi gjør ingen endringer fra seiersløpet sist, og jeg har troa når jeg ser på motstanden. Det er imidlertid bare på papiret, for løpet skal kjøres først, forteller Kulseth.

Swish har aldri vist seg som noen startkanon, og Kulseth er enig i at utgangsposisjonen kan være en av de største utfordringene.

- Det er faktisk første gang med førstespor for oss. Han er vel i utgangspunktet ikke rask nok ut, men samtidig har han aldri blitt jaget på fra start heller. Normalt får Swish bare gå som det passer seg, men vi får se hva Inge Melby velger. Han har vel en plan, og hvis han må så tåler Swish å gå i dødens også, legger han til.

Leken

I sin siste start kjørte Melby frem til dødens med Swish, og på oppløpet forsvant ekvipasjen unna til overlegen seier fire lengder foran en godt spurtende Chanto Victoria. Treneren understreker at formen er inntakt.

- Han er fortsatt i kjempeform, det merker jeg godt på han hjemme. Swish viser det på flere måter, blant annet når vi henter han inn om kvelden. Når han tar seg en ekstra runde er leken, da er han i storform - og i disse dager er han skikkelig leken. Før det var han dårlig i to løp, men det skyldes at vi hadde byttet fôr. I etterkant var ikke det noe smart, forklarer han.

- Hesten virker å ha utviklet seg bra siden dere fikk han?

- Jeg synes det. Han har egentlig vært i god form lenge også, men har hatt litt utur. Da han galopperte seg bort i fjor høst klarte han å miste to sko i det samme løpet. Ellers har han slitt litt med balansen, men vi har funnet ut at han fungerer bra uten baksko - og så har han også blitt stødigere og sterkere, påpeker Kulseth.

- Fruen som var så forelsket

Han og kona Nina kjøpte Swish i fjor, og har tatt fem seire med vallaken. Det var imidlertid litt tilfeldig at valgte landet på Nu Pagadi-sønnen.

- Vi kjøpte han vel i april i fjor. Han hadde vært annonsert til salgs høsten før, men ble leid ut til Østlandet. Da vi fikk høre at han skulle oppover igjen spurte jeg Veronika [Bugge] om vi kunne kjøpe, og det fikk vi. Det var jo fruen som var så forelsket i han, ler han og legger til at begge likte eksteriøret.

- Hvordan er han å holde på med i det daglige?

- Han er helt fantastisk, det er aldri noe med han og han står for eksempel som ei saltstøtte på gulvet. Han er kanskje litt litt mer ivrig i trening nå enn da vi fikk han, en men det er kanskje et tegn på at formen er på plass. Ellers er det fruen som tar seg av det meste, spesielt på vinteren. Jeg drar på jobb når det er mørkt og kommer hjem når det er mørkt, og siden det ikke er noen gatelys hvor vi bor så må hun ta seg av det meste. Vi får kalle det godt teamarbeid, humrer han.

Bratt kurve

Trønderen er fremdeles relativt ny i travet og stortrives.

- Jeg er veldig fersk, det er bare fire år siden vi startet med trav, og det var nytt for meg. Det har vært en kjempeartig tid. Det hele begynte med at vi hadde en traver som ridehest på gården. Jeg begynte å kjøre litt med han, og ble skikkelig imponert da jeg følte kraften i motbakken. Så 1. juledag sa jeg til kjerringa at vi kjøper traver. "Hæ" sa hun, men travhest ble det, ler han hjertelig.

- Så da kjøpte vi ei kaldblodsmerr. Hun fikk dessverre en seneskade og kom ikke til start, og nå går hun som gjeterhest i Os i Østerdalen. Deretter fikk vi tak i Je t'Adore. Der satt det mellom ørene, men til slutt fant vi ut at det var monte som skulle til. Da vant hun flere ganger. Hun skadet seg og da kjøpte vi Swish. Je t'Adore er nå for øvrig drektig med Golden Dream ME. Nei, det har vært fire utrolig morsomme år og vi har fått mye god hjelp fra andre i travet. Og den læringskurven, den har vært bratt. Sikkert 80 prosent, avslutter han med en god latter.