Det kommer frem i den fyldige rapporten avisen har sendt til Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Press, i forbindelse med uttelingen av årets SKUP-pris. Den fikk ikke avisen.

Men rapporten deres er interesant lesning på hvordan de har tenkt og arbeidet. LES DEN HER

Avisen mener også at deres arbeide og søkelys vil føre til at norske travhester vil leve lengre i fremtiden. De ramser også opp en rekke momenter de mener gir norske travhester en bedre hverdag enn de hadde før artikkelserien.

Verdsatt

I sin rapport fremhever journalistene travhesteiernes kjærlighet til sine dyr.

- Hestene er høyt verdsatt hos alle de eierne vi har møtt. Samtidig er de sportslige kravene tøffere enn noen gang i travsporten. Kun de færreste hestene når helt opp. Pengepremiene uteblir og et fåtall tjener penger på trav i dag, konkluderer de.

Det var i forbindelse med tilgangen til DNTs database, de ville ha en «samarbeidsavtale» om bruken. Det fikk de ikke.

- Vi ble tilsendt et forslag til en «samarbeidsavtale». Her ble det lagt føringer om hvor lenge vi kunne beholde dataene, og at bruken av dataene skulle godkjennes av DNT. Aftenposten inngår ikke samarbeidsavtaler med kildene sine, og spesielt ikke med disse premissene. Vi satte derfor av god tid til å forklare hvordan vi jobber, og hvordan deres bekymringer er ivaretatt av de reglene vi allerede følger. Denne gjennomgangen var nyttig for begge parter. Den hjalp oss å tydeliggjøre premissene for arbeidet vårt, og den ga DNT trygghet om at deres ansvar for personvern og kommersielle interesser var ivaretatt. Et annet argument som talte for å få et «ja», var at dette var data som i stor grad allerede lå åpent på internett, i deres egen sportsbase. Den 30. juni 2023 fikk vi tommel opp for å få utlevert dataene vi ønsket oss, forteller de.

Avviser kritikk

I sin metoderapport avviser avisen kritikken på deres funn, fremsatt av DNT.

- Aftenpostens journalister har mottatt over 100 e-poster i denne saken. Mange har også ringt. 80 prosent av disse er positive til graveprosjektet, der mange kommer med tips. Også enkelte i travmiljøet takker Aftenposten for at dette temaet tas opp. Flertallet i travmiljøet er imidlertid kritiske til Aftenpostens graveprosjekt. Sjerfsveterinær Anne Wangen har, sammen med generalsekretær i DNT, Svein Morten Buer, skrevet et motsvar til Aftenpostens graveprosjekt på vegne av travsporten. De reagerer spesielt på tre ting:
● Datagrunnlaget som Aftenposten har bygget sine beregninger på, er svært tynt og bygger på tilfeldige registreringer i vår database.
● Beregningene på dødelighet etter at travhestene har avsluttet karrieren, er basert på antagelser.
● Aftenposten har unnlatt å hente ut data fra Nasjonalt Hesteregister. Dette ville åpenbart gitt et annet bilde over årstallet for høyest dødelighet.
Alle disse punktene er etter Aftenpostens mening feil. Vi har gjort en systematisk analyse av 25.000 registrerte dødsfall. Vi har ikke brukt antakelser i disse tallene. Og vi sitter på data fra Nasjonalt hesteregister. Dette har vi svart DNT på i Trav- og Galopp-Nytt, Trav365.no og i Aftenposten, skriver de videre.

Bedre

Isteden mener avisen at deres søkelys på hestevelferden i travet og avlivinger, har ført til en rekke tiltak. Til det bedre for sporten og hesten.

- Vi tror hestene vil leve lenger som følge av Aftenpostens dekning, skriver de og ramser opp en rekke konsekvenser de mener artikkelserien har hatt.

Blant annet:
● Venstre og Wetrhus Thorsvik sier de kommer til å ta saken videre til arbeidet med dyrevelferdsmeldingen.

● Allerede før publisering, men etter at Aftenposten begynte å jobbe med saken, startet DNT arbeidet «Travhesten – en aktiv og holdbar løpshest» i alle fora i organisasjonen, inkludert aktuelle komiteer, Landsråd, dialogmøter med samarbeidende organisasjoner og forbundenes travkonferanser.

● DNT har etter publisering bestemt å endre måten løp skrives ut på, for å minske presset på de yngste hestene. Herunder flere breddeløpsdager og at man tar i bruk verktøy for å skrive ut løp på en annen måte.

● Et høyt premiert unghestløp er flyttet fra våren til høsten, for å gi hestene mer tid til å å utvikle og forberede seg for oppgaven.

● Styret i DNT har vedtatt å vurdere hvordan de kan flate ut premieringen tidlig i hestens karriere og flytte disse midlene til noe senere. Hvordan dette eventuelt skal gjøres, vil det bli utarbeidet et forslag til i første halvår av 2025.

● Det er også vedtatt en langsiktig plan om videre kompetanseutvikling og bevisstgjøring innenfor hestehold, som følge av «en aktiv og varig løpshest».

● Tematikken har vært oppe i flere av DNTs styremøter, etter at vi begynte å jobbe med saken.

● Travhestens holdbarhet og dens liv etter endt løpskarriere er et «sentralt fokusområde» i DNTs strategiplan for 2025.

Løpet de viser til, er auksjonsløpet. I rapporten opplyser avisen videre at de ikke har avsluttet søkelyset på travsporten.