I 1987 ble den amerikanske oppdretteren og hesteeieren George H Alexander, som eide stutteriet Chestnut Farm i Sugar Grove, Illinois, litt under en time vest av Chicago, utnevnt til Horseman of the Year av Horseman Magazine. I oktober 1988 døde han imidlertid, 76 år gammel.

Omtrent på samme tidspunkt var Karl-Erik Bender, mannen bak det store "Palema"-oppdrettet, på utkikk etter ei avlshoppe i USA. Dødsboet til Alexander annonserte at alle avlshoppene på stutteriet var til salgs. Gjennom Jan Johnson, best kjent som "F-et" og den tredje treneren i Continental Farms, fikk Bender nyss om de tilgjengelige hoppene. Han falt for Gin Flip 12,6/USD 100 426, ei datter til Speedy Crown og Glynis Hanover, drektig med Super Bowl.

Stamtavla var det ikke mye å si på, for Gin Flip var lillesøster til avlshingstene Glasgow og Gin Tonic, det er mange gode travere og passgjengere som er relativt nært beslektet med henne. Glasgow var høyt ansett avlshingst i Sverige og blant annet far til Rambrico (f 83) 12,9/SEK 4 217 390 og sagahesten Legolas (f 78) 12,5/SEK 3 015 770. Gin Tonic, på sin siden, ble far til den norske stjernen Vittorio (f 84) 13,6/2 261 391.

- Hoppa skal ha god størrelse

Da Bender ville kjøpe Gin Flip ble han imidlertid møtt med et spesielt krav: han måtte også kjøpe Highland Bridget, drektig med Speedy Somolli, siden dødsboet ønsket å bli kvitt alle hestene. Bender uttalte senere at han ikke var særlig interessert i Highland Bridget, men siden han var veldig lysten på Gin Flip sa han seg villig til å kjøpe den andre hoppa på en betingelse: hun måtte være minst 158 centimeter på manken. Johnson sjekket dette og ga Bender beskjed om at begge hoppene var 159 cm, så alt var i skjønneste orden. Dermed ble det handel - usett.

Og man trenger ikke være spesielt årvåken for å skjønne hvor denne historien er på vei. Highland Bridge var på den tiden oppstallet i Kentucky, og selv om Bender eide henne tok han faktisk ikke hoppa personlig i øyensyn før to år senere. Da så han at hoppa bare 154 var centimeter. Nå var det imidlertid alt for sent til å klage, så Bender satt med skjegget i postkassa - eller?

- Det er den viktigste faktoren for å lykkes med avl, at hoppa skal ha en god størrelse. Hadde jeg visst at Highland Bridget var så liten, ville jeg aldri ha kjøpt henne, sa Bender mange år senere.

- Hadde sett ut som en komplett idiot

25. mai 1989 hadde Highland Bridget fått et hingstføll. Selv med to små foreldre, Speedy Somolli målte også 154 centimeter på manken, skulle Bender ta fryktelig feil. Hingsteføllet ble oppkalt etter en av selgerne i Benders firma og fikk navnet Alf Palema. Hingsten, som selv målte 159 på manken og var grovere i typen, var tålelig bra som toåring, men skuffet i begynnelsen av treårssesongen.

Såpass skuffende hadde Alf Palema vært at trener Per Eriksson ikke ville starte han i Hambletonian, hvor stallkameraten King Conch istedenfor var forhåndsfavoritten. Karl-Erik Bender krevde imidlertid at Alf Palema skulle starte: ikke for at han hadde noen som helst tro på seier, men heller fordi han så veldig gjerne ville ha starthest i verdens største unghestløp.

Skepsisen på forhånd ble også delt av kusk Mickey McNichol, som kjørte Alf Palema for første gang i 1992-utgaven av Hambletonian.

- For å være ærlig tror jeg ikke at jeg engang hadde hørt om hesten før det. Kanskje jeg hadde gjort det, men jeg hadde aldri lagt merke til han. Per [Eriksson] fortalte meg at det var en fin, sterk type, dog ikke noe Hambletonian-hest, men med litt flaks kunne vi kanskje klare en premie, forklarte McNichol senere.

Men brikkene falt på plass rett før Hambletonian. I kvalifiseringen ble Alf Palema en overraskende og god toer, og foran finalen ble hesten markant forbedret ved at man dro av alle fire skoene - dog uten at kusken hadde peiling på grepet som ble gjort

- Før vi kjørte ut foran finalen fikk jeg ingen beskjeder eller instruksjoner. Da jeg skulle entre banen la jeg merke til at han manglet en sko på venstre framfot. Vi snudde og skulle dra tilbake, men så oppdaget jeg at han var skoløs høyre foran også. Greit nok, jeg kan ha oversett at han mistet en sko, men ikke begge to. Så da skjønte jeg at det ble skoløs. Hvis jeg hadde dratt tilbake til stallen hadde jeg sett ut som en komplett idiot, men ingen fortalte meg noe som helst, smilte McNichol senere.

Og i tråd med resten av denne historien så spurtet Alf Palema inn til overraskende seier, knapt foran stallkamerat King Conch, for øvrig storebror til Viking Kronos. Seieren ble naturligvis behørig feiret, men i vinnersirkelen sto McNichol alene: catchdriveren hadde sett på en seier så som totalt usannsynlig at han hadde fortalt sin kone at hun bare kunne holde seg hjemme.

Superhingst

Alf Palema fulgte opp med å vinne World Trotting Derby og Zweig Memorial, mens en skade gjorde at han ble strøket fra Kentucky Futurity. Hingsten kom så til Sverige og var en topphingst i mange år. Han ble også utnevnt til Elithingst, og var far til Elitloppsvinnerne Gidde Palema og Torvald Palema. Førstnevnte eide Bender selv, og det er dermed lett å se at Alf Palema var kjempegod butikk for Bender.

Historien er derfor en god påminnelsen på at at ting ikke alltid går som man tror: Bender følte seg tross alt omtrent tvunget til å kjøpe moren til tross for at han ikke ville ha henne, og svensken følte seg også snytt da han endelig så sin nye avlshoppe for første gang. Legg til at treneren ikke ville starte i Hambletonian, og kusken var så sikker på at han ikke kom til å vinne at han ikke engang inviterte familien sin, og man har vel definisjonen på en totalt usannsynlig Hambletonian-vinner.